Et oppgaverelatert søk på internett etter IPA-kartet - hjørnesteinen i enhver lingvists arbeid - førte meg videre til en nettbutikk. Her kunne trøyer tilpasset lingvisters behov kjøpes. Ute i jungelen for å analysere uoppdagede stammers bruk av glottale plosiver, men husker ikke symbolet for lyden? Slikt trenger ikke lenger være et problem, ikke med klesplagg som fremhever kroppens vidunderlige linjer med sine snitt, som holder kroppen temperert - i et veltemperert klima, vel og merke - og som samtidig er et uunnværlig hjelpemiddel under ethvert feltarbeid hvor uttale står i sentrum.
Men altså, muntlig eksamen. Ikledd en finere jakke, en bukse med press i, og en skjorte åpen nok til å avsløre trøyen under, skal jeg entre eksamenslokalet hvor de to sensorer sitter. Deres antagelig stramme miner skal avfektes med min IPA-trøye, en trøye med klare interne referanser - for også en lingvist har kjent humorens pleiende effekt på sinn og sanser - som skal omgjøre den muntlige eksamen til den lett masserende sommervind man har kjent, stående under et kirsebærtre. For er det noe som har lettet min passasje gjennom tidligere stadier i livet, er det min sjarm, åh, min ukuelige sjarm som den lette majoritet er så svak for, og som også skal geleide meg gjennom to sensorers mildnende blikk og voksende sympati for denne sjarmerende eksamenskandidat. Og jeg har hørt den ene sensoren er en kvinne, så halve karakteren skulle allerede være sikret.
Som forberedelse til den tid har jeg allerede begynt å spare opp til skjegg igjen. Autoritet, tross alt, går hånd i hånd med sjarm.
1 kommentar:
Hadde JEG vært lærer hadde du bestått!
(Hadde JEG vært lærer hadde du ikke lært noen ting...hehe.)
Legg inn en kommentar