En liten leksjon i spillhistorie

Jeg er allerede på min andre post og har ikke nevnt Michael Jackson. Eller Nintendo. La meg fortelle deg litt om Michael. Michael elsker dataspill. Så mye, faktisk, at han på 1980-tallet inngikk en avtale med SEGA, som så lagde spill basert på hans film Moonwalker. I 1990 kom arkadeversjonen ut, og her kunne opptil tre stykker spille Michael samtidig (kledd i hvitt, rødt eller svart Smooth Criminal-kostyme). Samtidig kom det også en hjemmeversjon til SEGAs Master System og Mega Drive. Hva gikk det ut på? Redde småbarn, selvsagt. På veien var det mange som ønsket Michael vondt, men det var ikke verre enn at han kunne overvinne dem ved å kaste hatten sin, gjøre et Billie Jean-spark som avga stjernestøv, eller, hvis du hadde nok magi til det, aktivere en danseseanse som alle tilstedeværende badguys bare måtte danse med på, for deretter å dø. Ved hjelp av Bubbles kunne Michael forvandles om til en laserskytende robot, lik den vi ser i filmen.

Senere dukket Michael opp i en bitteliten rolle i Space Channel 5 på Dreamcast (2000) og PlayStation 2 (2002), etter å ha ringt produsenten, som lovte å programmere inn både MJ og hans kjente dansetrinn. I 2003 dukket han igjen opp, denne gangen i Space Channel 5: Part 2, nå med en mer fremtredende rolle. Space Channel 5 er et spill jeg ”kjøpte til min søster”, utelukkende motivert av sjansen til selv å få spille det, på en konsoll jeg ikke selv hadde.

Men det ga seg ikke der. I 2000 kom han også med i Ready 2 Rumble Boxing: Round 2. Så godt hadde han likt den første utgaven av spillet, at han ringte utvikleren og spurte om han kunne få komme innom studioet og få dem til kjøre motion capture på ham. Og resultatet ser vi i spillet. Michael Jackson vet å slå fra seg i ringen, og har mange av sine moves på repertoaret, samt kostymer fra Dangerous-turneen, Billie Jean-sceneshowet, og fra Captain EO. Nok et spill som jeg ”kjøpte til min søster”.

Nedenfor ser du Michael i bokseversjon.