Påskekrim 2009: "Mat for mord"

Involverte: Sylvester, Arnold, Jean-Claude, Steven, Dolph, Herzog Dünkel og detektiven.

Detektiven:
Kjære Sylvester, Arnold, Jean-Claude, Steven og Dolph! Herzog Dünkel er blitt myrdet og morderen står blant oss. Denne kvelden skal jeg resonnere meg frem til hvem det er. Et faktum står umiddelbart klart: Dünkel ble kvalt. Halsen har rester av smeltet, mørk sjokolade på de fleste klemmemerkene.

Sylvester, du sier ditt alibi er at du var nedfrosset på det aktuelle tidspunktet. Dette, min gode mann, holder ikke vann. Du ble nedfrosset i 1996, den gangen for en kriminell handling du ikke skal ha begått, men i følge mine opplysninger ble ikke du opptint igjen før langt inni fremtiden. Og fremtiden, den har ikke vært ennå. Så hva gjør du her? Videre ikler du det stadig roller som krigsveteran som egenhendig hamler opp med suspekte regimer, og enda du tok deg en pause fra det i 20 år, trådde du til igjen senest i fjor. Som bokser overvinner du symbolikkbelagte personer som representerer trusler mot det amerikanske. Som dommer i fargesterkt kostyme har du servert rettskaffenhet gjennom pistolmunninger. Er du voldelig anlagt, og kan din slørete tale ha fått begeret ditt til å renne over da offeret ikke kunne forstå dine ord?

Sylvester:
Nei, nei, det var ikke meg. Jeg er from som et lam, snill som en sild. Jeg er sterk som en stut, men mitt kosthold er balansert, og min slørete tale er ikke så mye et problem som det er en egenskap.

Detektiven:
Arnold, allerede i 1970 viste du at folks manglende forståelse for din uhelbredelige aksent kan få deg til å filleriste både dem og en mann utkledd i bjørnekostyme, mens du, på ditt umiskjennelig artikulerte vis, setter hele grupper av lingvister opp til diskusjon med ditt velbrukte ”GAIØØØ!!”. Videre har du hatt perioder hvor du har terminert folk uten videre diskusjon, og du våknet en gang på 80-tallet opp i seng med Sharon Stone. Du er resolutt og snakkesalig, men med et begrenset vokabular og et forutsigbart toneleie. Forklar oss hvorfor du ikke er morderen!

Arnold:
Javisst, jeg kunne være både sint og uartikulert, men jeg hadde det veldig gøy på 80- og 90-tallet. Replikkene var få og lette å huske. Musklene var store, en gang bar jeg frem et barn sammen med Danny, og de millioner av mennesker jeg har påvirket, husker mine ord og ser deres gjennomslagskraft.

I dag er jeg godt integrert, jeg kan språket, og jeg spiser fremdeles helsemessig progressivt med mye proteiner, ikke så mye karbohydrater, og et par power pumps blir det også tid til. Min slagkraftighet på 80- og 90-tallet ryddet opp i opponentrekkene. I dag er jeg politiker – guvernator, skal påpekes. Hvorfor skulle jeg ha noen fiender? Yoo have been tøømineited.

Detektiven:
Jean-Claude, du spilte en gang den erkeamerikanske Guile, med Stars & Stripes tatovert på overarmen. Likevel var din engelsk seriøst aksentert i retning Øst-Europa.

Du har svart belte i karate, er Europa-mester i mellomvektklasse, drev med ballett i fem år, og reddet nylig åtte hunder fra gaten mens du filmet i Thailand, Mexico og Bulgaria. Det er sagt at du skal ha kickbokset en hundefanger en gang tidlig på 90-tallet. Du er åpenbart en mann som spiller på mange strenger, med en rekke talenter som lar deg tre inn i svært varierte roller. Hele fem ganger skal du ha opptrådt i doble roller, enten som tvillingbrødre delt ved fødselen og oppdratt i hvert sitt land, som samme person som overlapper seg selv i et rom-tid kontinuum, som tvillinger separert ved fødselen og hvor den ene blir drept, som to forskjellige karakterer i forskjellige tider, og som en seriemorder hvis futuristiske klone er en mafiøs rockestjerne ved navn Repli Gotti. Du kan åpenbart lett gli inn i oppsatte identiterer. Forklar hvorfor du er eller ikke er morderen!

Jean-Claude:
Det handler om å være aware, det handler om self-awareness som nøkkelen til suksess. Jeg begynte på karate som tiåring. Jeg var veldig aware allerede da, og mitt svarte belte fikk jeg tidlig. Som 16-åring, i en tilstand av ekstrem awareness, begynte jeg på ballett. Ballett er en kunst, men det er også noe av det vanskeligste man kan drive med av sport. Overlever man en time i ballett, kan man overleve alle former for sport. Den konklusjonen kom jeg til i et vakkert øyeblikk av awareness jeg hadde i tenårene. Og ser du forresten denne fysikken her? Den kom ikke gratis, og jeg ble ikke Mr. Belgium av å sitte å gumle sjokolade. Jeg kalles også for ”The Muscles from Brussels”, om du ikke var aware over det.

Detektiven:
Dolph, du er svensk eksportartikkel som spesialiserer i action, He-Man, universalsoldater, og lyriske dialoger. Du utgjorde også en trussel mot USA da du på 80-tallet oppførte deg sjofelt mot landshelten Rocky. Du ikledde deg hele spekteret av ting USA ikke likte av utenlandske skumlerier. Jeg mistenker dessuten at det var du som stjal min belgiske sjokolade med 85 % kakaoinnhold, enda det bare var én bit igjen. Det var smålig gjort! Forklar din skyld eller uskyld!

Dolph:
Jag liker chocklad, inget tvil om det. Och din övervikt, kära detektiv, gjör dej inget godt alls. Därför tog jag din chocklad. Men gløm nu inte at jag har varit upptagen med at gjöra film, med Jean-Claude, med Sylvester, och andra kjändiser. Dessuten er jag förr smart at döda nån. Vet du inte at jag pratar svenska, engelska, tysk, fransk, någet japansk, och någet italienska? Det var inte jag som gjorde det!

Detektiven:
Steven, du har et steinansikt, og vi vil alltid kjenne deg igjen på skjermen. Folk kritiserer deg for emosjonell utilstrekkelighet og lite variasjon i uttrykk. Andre mener at det hele er en spøk over filmindustri og foreldede actionhelt-stereotyper du bedriver. Du er miljøverns- og dyrevernsaktivist, og en historie forteller at Dünkel skal ha badet i et lokalt drikkevann, ridende på en puddel som ikke tålte hverken vekten av ham eller temperaturen i vannet. Det gir deg motiv.

Steven:
I’m not going to hurt you. I love you. But I will kill you. Jeg håper at jeg en dag skal bli husket som en stor tekstforfatter og skuespiller, fremfor et sex-symbol. Mine filmer er politiske vekkere, de er miljøorienterte tankevekkere, og de vil bringe folk til kontemplasjon. Jeg ble født som veldig annerledes, klarsynt og en healer.

Jeg er sheriff hjemme i Lousiana, og nå filmer vi et reality-show som viser meg i og utenfor tjeneste. Gjennom programmet ønsker jeg å vise frem alt det gode arbeidet som gjøres her i Lousiana, post-Katrina. Jeg er buddhist og håper mordofferet reinkarneres som noe vakkert, noe beautiful.

---

Hvem tror du er morderen? Gi din stemme i avstemningen i margen til høyre! Avstemningen avsluttes 18. april kl 21.