Nå skal du høre

Nå skal du høre, for i dag vandret jeg over Torgallmenningen, og der var ei jente som kom bort til meg, og nei, dette er ikke en historie om flørt, flørting, oppsjekking eller uønsket kjæresteri, for det handler om et spørsmål hun ville stille meg, for jo det handlet jo om øl, og kan jeg spørre deg noen spørsmål om øl, sa hun, og joda, det skulle gå fint det, tenkte jeg, for øl har jeg jo hørt om, og øl er noe vi alle har et forhold til, men selvsagt ikke det samme forholdet, det ville jo vært veldig unyansert å si, på grensen til latterlig, nærmest udannet og et sikkert tegn på manglende intellekt, men uansett, tilbake til denne jenta som ville spørre om øl, for etter jeg hadde tenkt ferdig, men før jeg rakk å svare, spurte hun nok engang om øl, og nå spurte hun om jeg drakk øl, og nei, jeg drakk nok ikke øl, nei aldri har vel jeg drukket øl, det var slik jeg sa det, aldri har jeg drukket øl, og ikke skulle det falle meg inn heller, skulle jeg føyd til, men jeg gjorde ikke det, jeg tenkte ikke fort nok, det er sånne tanker som kommer etterpå, det man så gjerne skulle sagt til noen, som et sannhetens ord, fandenivoldsk og veltalt, men akk, man tenker jo for sent, slik er det bare, så hun sa at da hadde hun ikke noen spørsmål til meg likevel, for folk måtte drikke øl skulle man kunne svare på spørsmålet hennes, for de handlet visst om øl, ja nå gjetter jeg vel litt i tillegg her, for jeg hørte aldri noen spørsmål, bare et spørsmål om det var mulig å stille meg noen spørsmål om øl, men det drikker jo ikke jeg, så da kan jeg ikke bruke deg i undersøkelsen din, sa hun, neivel, kan ikke bruke meg, tenkte jeg, kanskje betyr det at jeg faller utenfor det stratum hun oppsøker, ja stratum er et ord jeg har lært på universitetet, og det tyder på god utdannelse at jeg kan bruke stratum, ta ordet i min munn og distribuere det videre der ute i verden, men ikke at jeg sa det til henne, nei hvorfor skulle jeg si det til henne når hun kanskje ikke var særlig velutdannet selv, skjønt det blir jo bare en tanke, for alt jeg vet var hun mer utdannet enn meg selv, og visste fint hva stratum betydde, kanskje var det forbehold i jobben hennes om at stratum, det var et av ordene man måtte kunne om man skulle drive spørreundersøkelser på gaten, men en spørreundersøkelse som jeg ikke kunne ta del i, siden jeg aldri har smakt øl, ja det var det hun endelig spurte meg, har du aldri drukket øl, spurte hun, og det var ikke så lett å se ansiktet hennes, for hun hadde en hettegenser på seg, og hettegensere kan være litt skummelt, for noen kriminelle bruker hettegensere, ikke at hun behøvde å være kriminell, men man vet jo aldri lenger, man vet jo aldri lenger sier min bestemor, og hun har nok rett i det, det er ikke så mye det er lett å vite noe som helst om, joda, vi skal jo dø, og noen skal bli født, og derimellom skal jo folk også leve, og dette vet vi, men utover det er det jammen ikke lett å vite, og det er ganske slitsomt å tenke på, jeg som går på universitetet skal jo vite en masse ting, men det er ikke lett å vite lenger hva man vet, og hvorfor skal jeg egentlig vite hva stratum betyr, eller strata i flertall, ja det er nok en latinsk bøyning det der, og hadde jeg ikke gått på universitetet og blitt så dannet, hadde jeg nok ikke visst å bøye ord på latinsk vis, og det er jo ingen hemmelighet for meg at jeg synes det er ukyndig av folk å bøye latinske ord på fornorsket vis, for på internett har jeg sett at et forum heter forumene i flertall, og det er jo strengt tatt veldig feil, for forum bøyes nok på samme vis som stratum, og da blir mange forum fora, og i bestemt flertall blir det foraene, men klart det er ikke alle som kan vite sånt, men jeg vet jo fordi jeg er blitt så dannet med årene, og det kan jeg takke universitetet for, men nå tenker jeg fælt, jeg står jo egentlig og prater med denne jenta i hettegenser, og hva var det hun egentlig sa til meg før jeg begynte på mitt resonnement, jo det var at jeg ikke kunne delta i undersøkelsen hennes, nei fy for skam tenkte jeg nok, det var ikke til å nekte for det, men jeg skulle nok sagt det også, ja jeg skulle godtet meg med en liten scene der på Torgallmenningen, min egen lille scene, et impromptu opplegg, rent improvisert og med et forbauset publikum rundt som ikke visste om det var et rabalder jeg lagde, ja fornærmet som jeg hadde blitt, der min edruelige ære var blitt tråkket på, min avholdenhet hadde fratatt meg demokratiske muligheter, eller var det kanskje en performance jeg drev med, for alt de visste var jeg en student som drev med studentteater, og kanskje var jenta også en student som drev med studentteater, og da var det et avtalt spill mellom henne og meg, og det var altså skuespill hele greia, og etterpå skulle hun og jeg løpe opprørt fra hverandre, og folket som hadde samlet seg rundt oss ville begynne å klappe, for det var noen i flokken som hadde begynt å klappe, som hadde skjønt at her var det performance på gang, og kanskje var det en liten mulighet for at vi hadde utplassert dedikerte klappere, ja studenter, fattige studenter som ble lovet ti kroner for å få i gang litt klapping, men studenter er jo ganske medmenneskelige folk som liker et stunt, så de sto nok der og klappet gratis, det var ikke til nekte for at det var sånn det lå an, men nei her jo egentlig ingen performance, og jeg lager ikke noen scene heller, selv om det hadde gjort seg, ja jeg skulle nok hatt det durabelig gøy, men nå tok samtalen mellom hettegenserjenta og meg slutt, og ønsket meg en god dag, jeg må nevne det, rett skal være rett, hun var da en høflig jente, det skal påpekes, og hennes foreldre er nok stolte over henne, stolte over seg selv også, tenker jeg, som har oppdratt et så høflig barn, men jeg måtte si det litt høyt etter henne, at øl, nei det har jeg aldri drukket! og så tenkte jeg at det var jammen et slag i demokratiets mage at min stemme ikke betyr noe fordi jeg ikke drikker øl.