6. desember 2006
Alle skal fotograferes i dag. Ekstern, proff fotograf, tenker jeg. På med hjelm, stridsvest, GRU og AG3. Et befal spør meg etterpå hva jeg synes om fotograferingen. ”Jeg trodde det skulle komme en ekstern fotograf, men det så mer ut som det bare var blitt valgt et befal som det viste seg hadde kamera.” Han vet jeg studerer fotografi.
Etter lunsj sendes vi ut på oppdrag. En bunker skal kontrolleres og aktivitet i området kartlegges. Jeg er sambandsmann og får rapportere tilbake at bunkeren er OK og aktiviteten i området er VKP. Men ting forverres. Sambandet virker stort sett ikke, og dermed får ikke vi vite at det finnes flere oppdrag. Konsekvent blir vi værende ved kasernen og drikke kaffe i nærmere tre kvarter før vi setter oss i MB’en på let etter oppdrag på eget initiativ.
Damene jeg så på som menn i alle aspekter bortsett fra kjønn, er ikke så usjarmerende maskuline som jeg først mistenkte. Jeg slår an en vits på kontoret. Løytnantdama ler og stryker meg langs armen. Se, mer skulle ikke til for å løfte blikket mitt.
Disiplinen i troppen er flyktig. Det er gjennomgående på oppstilling at flere ruller seg en røyk og fyrer opp. De er slafsete påkledd og sluttet orden er et glemt begrep.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar