FANTASTISK! FANTASTISK!! Jeg skal på WRESTLING! Amerikansk fribryting, dette testosteronshowet som formet meg gjennom min barndom, slik også Nintendo gjorde. De gode gutta: Hulk Hogan, Bret ”The Hitman” Hart, ”Macho Man” Randy Savage, ”Hacksaw” Jim Duggan, og de slemme gutta: ”The Million Dollar Man” Ted diBiase, Nailz, Yokozuna, Diesel, Razor Ramon – og den effektive problemløsningen: ”YOU GOT A PROBLEM?! – YOU TAKE IT TO THE RING!!” Alle feider fant sin forløsning da motstanderne møttes i ringen. Disse figurene som bygger sitt image og provoserer andre wrestlere gjennom sine vanvittige pre-match talks og påfølgende oppførsel i ringen. Dommerne som hopper skremt ut av ringen når de dyriske muskelbuntene gjør sin entré – og dommere som blir slått ”bevisstløse” fordi de havner mellom wrestlerne i kritiske øyeblikk, og hvordan de slemme utnytter situasjonen ved å bruke skitne triks som er ulovlige. Det er live-action såpeopera med intriger, ryggdolkning, allianser og selvhevdelse, og det er klart definerte roller for om man er snill eller slem. Men alle kan skifte rolle. Til og med Hulk Hogan – den evige good guy og representant for et utall gode verdier – ble på et tidspunkt ond. Men fremdeles like populær. Og han ble snill igjen.
Hulk Hogan
Drosjesjåføren som skal ta oss dit virker blasert i sin telefonsamtale når vi setter oss inn. Han legger på og spør ”Hey, you guys going to that wrestling?” Jeg svarer ja, og umiddelbart tar han låsegrep rundt hodet mitt og roper ”I’ve got you in a Full Nelson!” Fylt av spontan glede parerer jeg, og stemningen for resten av turen er nå satt.
Han og jeg prater masse om wrestling, han sier ”Man, you got TWO girls with you?!”, for Hanne og Anita sitter bak, og han er mektig imponert over dametekket mitt. Anita forsøker seg med ironi og hvite løgner om hva man gjør i Norge, og sjåføren vår Dan drar en livlig fortalt blondinevits. Under turen forteller han til sentralen hvordan jeg ”hadde angrepet ham og tatt en Full Nelson” på ham, til stor forlystelse for oss andre. Vel fremme får vi studentrabatt, ender på $10, men vi har ikke smått nok med veksel. Vi gir ham femten og avtaler at han henter oss etter wrestlingen. Som et adjø, hopper jeg på ham med et hodegrep og gjør noen atletiske sprett.
I døren får Anita beskjed om at billettkontoret er stengt, og billettene hun har kjøpt på internett er tapt. Dan trår energisk til og sier ”They’ve come all the way from Norway to see wrestling!”, og han finner en kortvokst, men velbygd sikkerhetsvakt som kan ordne opp, men heldigvis kommer en billettselger tilbake og finner billettene. Og hvis ikke hadde vakten ordnet opp for, som han selv sa, til unison latter: ”I’m tha Monstah!”
Inne i arenaen ”The Pit” er det kjempestemning. Det er stappfullt med folk, og med ungdommer så fete at noen av dem bruker to seter istedenfor ett.
I ringen spretter hotpantskledde wrestlere opp i flying kicks og for hver Power Slam, Body Slam og German Suplex, øker publikums spenning og rop enormt, og idet ethvert knep med ekstra akrobatikk utføres, kommer det et massivt blitsregn.
”Nature Boy” Ric Flair entrer arenaen ikledd sin røde, sølvglitrende kåpe, akkompagnert av sin bombastiske signaturmelodi, ”Also sprach Zarathustra”. Publikum jubler ekstatisk over denne legenden som har holdt på siden midten av 70-tallet, og utstøter ”WOOOOOH!” konstant, slik Ric Flair selv alltid gjør. Det er hans varemerke. Han er en good guy, og har holdt på siden før jeg ble født. Han skal slåss mot Randy Orton, en slesk bad guy, og mye yngre en Ric Flair. Publikum buer på Orton, og de buer enda mer når han gjør narr av Nature Boy’s signaturgange.
Hulk Hogan har overtaket på Ric Flair
Og så – hovedkampen. WWE Champion John Cena skal forsvare beltet sitt mot en som, skriptmessig, ikke har sjanse. Straks signaturmelodien hans høres øker stemningen til sitt høyeste nivå hittil i kveld. Før hver kamp har startet har man fått lov til å løpe ned til gjerdet rundt ringen og se wrestlerne på nært hold. Aldri i verden om jeg skal la den sjansen gå fra meg, så jeg tripper ned og får tatt endel digitalbilder. Jeg buer på han slemme og jeg roper ”Cena! Cena!”, enda jeg knapt vet hvem han er. John Cena er en militær karakter, han er snill, og han er en vinner. Og han er antagelig en representasjon av gode, amerikanske verdier, og således velplassert i en tid hvor USA er i krig utenlands.
Når dommeren på skriptet vis blir slått i svime, øyner han slemme muligheten til å prøve seg på skitne triks. Publikum skjønner det, og roper til Cena at han må passe seg. Og Cena er ingen sinke, for han er forberedt og kontrer sleske, ulovlige angrep. En ny dommer kommer inn for å lede kampen, men også han havner i svime. En tredje dommer entrer til slutt ringen, akkurat i tide til å telle ut han slemme idet Cena har ham i gulvet for en three-count. Cena vinner! Og han gir oss publikum en motiverende tale, om hvor fantastiske vi er, om å følge drømmen sin og sånne ting.
Så er det over. Lærer Gunn spør en liten unge med Cena-trøye: ”Who’s the best?”, og en vever stemme svarer ”John Cena…”.
Jeg løper rundt hele arenaen for å finne en telefon, men bare én virker og den er utenfor. Herfra ringer jeg Dan, vår drosjesjåfør, og får Johnny Cash på øret. Så svarer han, ”Thank you for calling, this is Dan the cab driver.” “Hey, it’s the Norwegian!”, sier jeg. “You wanna come pick us up?”. All trafikken fra arenaen hindrer ham i å plukke oss opp der han slapp oss av, så han foreslår å hente oss nedenfor, ved motorveien, men sier til slutt: ”Just stay where you are!” Jeg skjønner fort at det ikke vil fungere, så jeg drar med meg Hanne ned til motorveien, og akkurat da kommer Dan kjørende. Vi veiver alle til hverandre, og hopper deretter inn i bilen. Han berømmer meg for å finne frem, og sier ”You’re not the student, you’re the teacher, man!”
På hjemveien diskuterer vi politikk og jeg ymter frempå om patriotisme og verdenspoliti, hvorpå Dan lærer meg en veldig viktig ting: det er stor forskjell mellom det amerikanske folket og den amerikanske regjering. Det er godt poengtert og gir stor mening. Men vi liker Amerika, Amerika er show! Rodeo, wrestling og drosjesjåfører som Dan. Det siste han gjør er å spørre oss våre navn, og om Hanne er gift. Hanne har kjæreste, og Dan understreker at akkurat som wrestling, driver alle gutter med skuespill.
Hulk Hogan og The Ultimate Warrior varmer opp på tradisjonelt vis før en kamp. Her intervjuet av "Mean" Gene Okerlund.
2 kommentarer:
Når var dette?
Det står øverst i innlegget: 4. mars 2007. Stevnet var i Albuquerque i New Mexico.
Legg inn en kommentar